Grøn býarplanlegging

Ein av høvuðsorsøkunum til, at eg bjóði meg fram til býráðsvalið er, at eg ynski, at býarplanlegging, trivnaður millum borgararnar og tann grøna umleggingin verður raðfest hægri. Hetta er ovarlaga á listanum av málum, eg ynski at útinna.

Hetta samsvarar væl við úrslitið av nøgdsemiskanningini, ið Kringvarp Føroya hevur latið gjørt í samband við kommunuvalið.

Tá talan er um býarplanlegging, hevur tað týdning, at vit hugsa um at skapa grøn øki, spælipláss og pláss til trivnað hjá teimum, ið seta búgv. Vit skulu hugsa trygd inn í býarplanleggingina og tað skal til eina og hvørja tíð verða trygt at vera barn og vaksin í Tórshavnar Kommunu.

Vit skulu tryggja okkum fleiri og ymiskar bústaðarmøguleikar, so útboðið dekkar teir ymisku tørvirnar hjá teimum ymisku borgarunum.

Trivnaðurin skal raðfestast, so fólk í grannaløgunum koma hvørjum øðrum við. Felagshús, spælipláss og grøn øki eru við til at skapa júst henda trivnaðin.

Tað hevur eisini týdning, at vit gera tað lættari at velja grønu umleggingina. Tað skal gerast lættari og bíligari, tá borgarar velja sær grønar orkuloysnir til húsarhaldið, og tað skulu gerast fleiri løðistøðir til el-bilar í kommununi.

Sunnvá Dahl Høgfeldt

valevni Sambandsfloksins til kommunuvalið í Tórshavn

Kelda & mynd samband.fo

Røða til uttanríkispolitiska orðaskiftið á Ársfundi Norðurlandaráðsins 2024

Frú forseti, fru præsident.

Tak til formandskabet for at sætte fred og sikkerhed i Arktis – eller hele verden – øverst på dagsordenen i det nordiske samarbejde.

Krigens rædsler spreder sig for øjnene af os hver dag. I Ukraine, Gaza, Israel og Libanon, med ubeskrivelige menneskelige lidelser til følge. Det skaber også en splittelse og en splintring af den internationale retsorden, folkeretten og alt det, vi i Norden har sagt, vi baserer vores globale tilgang på.

Derfor er det også, i et arktisk perspektiv, vores vigtigste mål i Norden, at vi genopbygger og overholder internationale traktater og det internationale, regelbaserede samarbejde. Og i Norden har vi – på papiret i hvert fald – muligheden for dette.

I et arktisk og nordatlantisk perspektiv anbefaler jeg stærkt, at vi bygger videre på det, vi tidligere har opnået i nordisk sammenhæng – Stoltenberg-rapporten og senere Bjarnason-rapporten – der understreger, at fokus må være på menneskelig sikkerhed, og at tilgangen til sikkerheds- og udenrigspolitik skal være baseret på respekt for menneskerettigheder og demokrati.

Faktisk handler det hele om demokratisk bæredygtighed – demokratisk bærekraft.

Det betyder også, at det øgede fokus på sikkerhedssituationen i Arktis og Nordatlanten må rette sig mod, at den øgede militære investering også anvendes til civil sikkerhed, som Stoltenberg og Bjarnason anbefaler. At alle investeringer også kan bidrage til miljøsikkerhed, skibstrafiksikkerhed osv. Derfor bør der være et stærkt nordisk samarbejde på dette område.

Når jeg taler om demokratisk bæredygtighed – demokratisk bærekraft – betyder det også, at alle de nationer, der bor i Norden, skal deltage ligeværdigt, også når det gælder udenrigs- og sikkerhedspolitiske spørgsmål.

Det nytter jo ikke, at vi er enige om, at Norden er en stærk global aktør for demokratisk bæredygtighed, mens vi samtidig ikke anerkender, at det naturligvis skal være de folk, der bor i Norden, der er med til at træffe beslutningerne – også om udenrigspolitik og forsvarspolitik. Det gør vi allerede i flere sammenhænge i Færøerne, dog at vi ikke er kommet ind alle steder endnu.

Norden må bevæge sig væk fra folkeretlige baner fra 1800-tallet og sige, naturligvis skal Færøerne, Grønland og Åland deltage på lige fod i de grundlæggende spørgsmål, som er afgørende for fred og sikkerhed i hele verden.

Vi må gå fra, at magt giver ret, til at rettigheder giver magt. 

Ikke bare i Norden og Arktis, men i hele verden. 

Det må være vores mål i fremtiden.

Takk, frú forseti.

Kelda og mynd: uvmr.fo Uttanríkis- og vinnumálaráðið – 30.10.2024

Kringlugarður er eitt nógv vitjað økið, og dagliga verður ein mintur á støðuna við bygninginum. Um peningur manglar hjá stovninum, ið eigur bygningin, so má kommunan trakka til, so bygningurin ikki fer enn meiri.

Tað var neyðugt framstig, tá ið asfalt varð lagt á fyri nøkrum árum síðani og grønt flag var lagt uttast við. Men eisini her kundi meiri verið gjørt við at gróðurseta, so økið gjørdist vakrari.

Hetta siga tey á nýggja Kommunulistanum sum vit hava valt at endurgeva her á síðuni.

Vit vilja verða tín nýggja rødd og seta teg í miðdepilin. Vit umboða eina nýggja tíð, har broyting er neyðug. Málið er, at øll skulu kenna seg heima í Tórshavnar kommunu, líka frá føðing og til ellisár.

Vit eru politiskt óheft. Her er onki vinstra, høgra, loysing ella samband. Vit hugsa bara um teg og tíni. Og saman við tær ynskja vit at skapa eina fjálga, fevnandi og rúmliga kommunu fyri okkum øll.

Vit eru:

– Tróndur Sigurðsson, býráðslimur

– Bjørg Súsanna Brynhildardóttir Egholm, lesandi

– Kári Johansen, býráðslimur

– Mena Joensen, sosialráðgevi og rúsviðgeri

– Hergeir Staksberg, samskipari og samskiftisfólk

– Bjørg Dam, býráðslimur

– Hans Petur í Brekkunum, stjóri

– Súna Mørk, býráðslimur

– Edith Dahl Jakobsen, musikkskúlalærari

– Malan Óladóttir á Dunga, búskaparfrøðingur

– Tonicia Cherese Hansen, hjálparfólk

– Birita Baldvinsdóttir Iversen, sjúkrarøktarfrøðingur

– Durita Sloan Dahl-Christiansen, námsfrøðingur og HR-ráðgevi

– Jan Zachariasen, hjálparfólk

– Høgni Midjord í Stovuni, ambulansuførari og lesandi

– Jóhan Carl Dam, pensjonistur

– Rói B. Poulsen, sølustjóri

Hetta skrivaði Umhvørvismálaráðið tann 20.10.2024 Nú Ingilín Didriksen Strøm hevur valt at fara frá sum landsstýriskvinna 24 oktobur 2024 hava vit valt at endurprenta hetta frá heimasíðuni hjá Umhvørvismálaráðnum. Ingilín Didriksen Strøm var tilnevnd landsstýriskvinna í umhvørvismálum 22. desember 2022. Ingilín var vald á løgting fyri Javnaðarflokkin 31. august 2019. Og tekur hon nú aftur sætið í Løgtinginum.

KVF endurgevur á heimasíðuni eina grein við yvirskriftini “Bústaðir er ikki haldført, tí leigan fíggjar bert 70%“, sum stóð at lesa í Norðlýsinum 17. oktober.

Umrøðan í miðlunum tykist vera merkt av misskiljingum, tí skal Umhvørvismálaráðið gera hesa viðmerking.

Greinin í Norðlýsinum byggir á samskifti við landsgrannskoðaran, Beintu Dam, og kann geva lesaranum ta fatan, at leisturin hjá Bústøðum at áseta leiguna sjálvum í sær gevur Bústøðum trupulleikar við haldførinum. So er ikki.

Tá Bústaðir fóru undir at byggja íbúðir í 2012, og seinni, tá ið Bústaðir í 2017 fingu heimild at læna pengar at byggja fyri, var semja millum táverandi stýri og landsstýrið um, at leigan skuldi ásetast eftir hesum leistinum.

Leisturin merkir í stuttum, at 70 prosent av byggikostnaðinum skulu fíggjast fyrstu 30 árini og tey írestandi 30 prosentini av byggikostnaðinum skulu fíggjast árini aftaná. Afturgjaldingin av byggingini verður tí toygd, so at fleiri leigarar verða um at rinda.

Tað varð mett at vera ein rættvísari loysn, at fyrsti leigarin ikki skuldi rinda alla byggingina aftur. Orsøkin er, at íbúðabygningar hava eina munandi longri livitíð, enn tey 30 árini, sum tað tekur at endurrinda lán. Vanliga verður mett, at íbúðarbygningar hava í minsta lagi 50 ára livitíð. Allir húsaeigarar vita eisini, at húsini standa enn, tá ið lánið er útgoldið. Skuldu fyrstu leigararnir goldið alt lánið aftur eftir 30 árum, so stóðu Bústaðir við einum risastórum frívirði, tá ið bygningurin var útgoldin.

Leisturin at toyggja afturgjaldingina av bygningunum yvir longri áramál enn tey 30 árini gevur tí ikki haldføristrupulleikar í sjálvum sær. Leisturin ber tó í sær, at Bústaðir mugu seta nakað av peningi til í byrjanini, fyri so at fáa peningin inn aftur, tá ið lánið er avdrigið. Ríkisgóðkenda grannskoðarafyritøkan Januar hevur mett, at Bústaðir hava nøktandi gjaldføri at halda fast við henda leistin.

Landsgrannskoðarin vísir eisini á, at høgi byggikostnaðurin seinastu tíðina og hækkandi rentan seta hendan útrokningarháttin undir trýst. Tað er rætt. Stýrið fyri Bústaðir er av somu orsøk í eini áhaldandi tilgongd at tryggja støðufestið fyri felagið – bæði við hækkandi leigum, broyttum mannagongdum, og við at laga raksturin til nýggju støðuna. Við støði í hesum verður mett, at haldførið hjá Bústøðum er nøktandi.

Kelda: Mynd & grein fra umhvorvid.fo okt. 2024